Jeg snrer min sekk, jeg spenner mine ski,
N lyser det s fagert I heien.
Fra ovnskroken vekk! S glad og s fri
Mot store, hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei, jeg baner meg en vei
Blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind meg stryker om kinn,
Og snen drysser ned fra lave greiner.
De vinger p fot gir liv og lyst og mot!
N stevner jeg mot hyeste tinden!
Alt tungt og alt trtt, alt smlig og grtt,
Det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og nr jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
Den lyse dal med skoglier blandet,
Da banker mitt bryst, av jublende lyst:
"Jeg elsker, , jeg elsker dette landet!"