Velkomen atter hit til vre grender,
Velkomen her, du sle sumarkveld,
Med lauv og gras utyver alle strender
Og gule blomar I den grne feld,
Med lette smsky, lagd I lange render
Som trdar I det hge himmeltjeld,
Og med den milde ljossken, som seg breider
Utyver fjell og fjord p alle leider.
Den siste solblenk er I havet sokken,
Den fyrste kjem snart or den lge grop,
Ein dag er tendrad, fyrr enn hin er slokken,
Og kveld og morgon renna heilt ihop.
Snart vaknar upp den kvilde fugleflokken
Og helsar morgonen med glederop.
So riser soli til den lange svingen
Og set ein annan let p heile kringen.
Kom, lat oss nyta tidi, som ho skrider,
Og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider,
Eit stig mot myrke vetteren er gjort.
Det kjem ein dag, d kvar ein blom, som bider,
Er fallen av, og slikt eit fall er stort.
Di skal eg sj p blomen, fyrr han blaknar,
Og nyta sumar'n, fyrr eg honom saknar.